Mandag 27. februar. Ni grader og styrtregn. Det var ikke akkurat hallelujahstemning i leiren og spesielt østlendingene som kom fra 10 minusgrader og sol i vinterferien ble grinete. Den typiske vestlandsvinteren la godt til rette for skismurningsteori og egentrening. Jeg, spesielt var fornøyd med å endelig ha fått tildelt den prestisjefulle kjøkkentjenesten; to uker med borddekning, oppvask og ikke minst te-drikking i litt for store doser. Tidspunktet er kanskje det beste av alle ukene i året, med to klasser på utenlandsreise går alt så mye raskere. Behageligere kunne det skjeldent bli.
Da regnet hadde gjort sin del og vasket vekk all snøen i gatene, kom solen fram på fredag og sørget for enda mer grining, denne gang over de planlagte inneaktivitetene - i dét været! Jeg kom meg ikke ut døren før langt forbi middagstid. Men det var ganske så fint det også.
Fredag viste seg å bli den fineste dagen i uken, bittert nok, men lørdag ble likevel den beste. Det ble nok en topptur uten topp, men været gjorde sitt og jeg var storfornøyd. Med påskeføre i et heftig bratt parti måtte jeg til slutt si stopp. Knallhard skare og en viss dose selvinnsikt tvang meg til å snu. Etter en liten matbit i solskinnet var det av med skiene og trasking de første 150 høydemeterne. Deretter fikk plogemuskelen kjørt seg i preparerte løyper, og jeg kjenner at lysken er på nippet til å rive seg hvis jeg foretar meg noe sprell i dag. Alt i alt: En nydelig tur!
 |
| Se så fornøyd! |
 |
| Ikke vanskelig å bli sjarmert sunnmørsk alpeutsikt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar