Vårtegn

Det er vår allerede. Dette er nok med god margin den korteste vinteren jeg har opplevd, med en usedvanlig mild og snøfattig vinter i tillegg til én måned i Egypt. Men nå som våren er her kjenner jeg at jeg ikke vil ha mer vinter. De siste to ukene har jeg forøvrig vært andre steder enn her i Ørsta og fått vinter så det holder. 4 dager i Stranda mettet meg på slalom, og deretter 6 dager på Bjorli som ble slitsomt på andre måter. Som instruktør under en aktivitetsuke for psykisk og fysisk funksjonshemmede, kan det til tider bli en utfordring for tålmodigheten, men det har også vært en av de meste givende ukene hele året. Det skal nevnes at jeg ble mett på det også!

OK+ utsikt fra toppen av trekket og ned mot Stranda sentrum. 

I går var det sol ute da jeg stod opp. Så da kjøpte vi en kopp kaffi på sunnmøres beste kaffibar og la oss strak på kaien. På vei hjem plukket vi hestehov. Et sikkert vårtegn.

Deretter bakte vi boller til alle de 35 elevene vi er på skolen for tiden. Og når Bergen er sjefen blir det selvfølgelig skillingsboller. Stor suksess! 

I dag var det sol da jeg våknet. Som den fødte vestlendingen jeg er, vet jeg å utnytte finværsdager, er ikke hverdagskost det. Så jeg løp og gikk meg en laag tur. Ruten viste seg å være litt mindre vintervennlig enn jeg hadde tenkt på. Men med litt vilje kom jeg meg over både snøskred (i flertall) og elven. Jeg tok ikke samme vei tilbake. Etter middag satt jeg meg i solveggen og der ble jeg sittende med godt selskap av både bok og kjente i over tre timer. En grei helgeavslutning.

En liten teknisk stopp for å tørke ulvangene måtte til i dag. Men det gjorde
ingenting i DET været.