Jeg er tilbake i Bergen. Og har akkurat endret min "nåværende by" på facebook. Med andre ord, så skal jeg ikke tilbake til Ørsta på en litt for lang stund. Sånn føles det nå. Rart. Akkurat rart var det det var å prøve å sovne i går kveld. Det var faktisk litt ensomt. Og rart fordi jeg sannsynligvis aldri skal dele territorium med en venninne igjen på den samme måten som jeg har gjort de siste 9 månedene. Ja, for det var nesten sånn at det gikk en usynlig strek midt gjennom miniatyrrommet vårt og jeg ble alltid like irritert over den sokken Kathrine aldri klarte å fjerne fra MIN side av rommet. Helt til jeg én uke senere oppdaget at det var min sokk.. En typisk hverdagssituasjon på rom 301.
Oppslagstavlen vår ble til i løpet av året takket være fine brev, kort, bilder og "Godkjent" lapper fra selveste Alfhild, vår pratsomme internat-mamma. Det var litt vemodig å rydde den ned. I går så rommet nok en gang ut slik som det gjorde 27.august 2011. Det var et merkelig syn. Det er rart å tenke på at det kanskje er kommet noen sommergjester som bor på rommet mitt allerede. MITT rom!
Da jeg lukket øynene i går flimret det under øyelokkene av fine øyeblikk og ord fra det siste døgnet på skolen. Jeg fikk med andre ord ikke sove med det første. Den siste uken bestod av kos, kos og en god dose kos til. Jeg er blitt ganske kosete av meg.
Som her, da vi nøt en hel dag i en det nærmeste man kommer en park på Søre Sunnmøre, nemlig Volda campingplass, med hele skolen en av de siste dagene. Helledussen så koselig. Jeg lengter tilbake allerede og blir nesten litt vemodig av dette bildet.
Takk for meg. Og takk for et tipptopp år! Som en kamerat av meg sa, og jeg syns det oppsummerte året ganske fint; "Jeg har hatt et ganske fint liv. Men dette må være det beste året hittil."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar