Siden sist har jeg hatt påskeferie...

Siden sist har jeg hatt påskeferie. Og nå er jeg tilbake i Ørsta. Så langt har jeg bare sett strekningen fra busstoppet og bort til skolen. Men så har jeg heller brukt tiden på å hilse på kjente fjes jeg ikke har sett på nesten to måneder, framfor å få bekreftet at lite har skjedd her siden sist. Eller jo, det har jo tydeligvis skjedd en del i løpet av påskeferien i følge de ansatte. Jeg velger å tvile litt. Det hadde snødd en meter dagen etter at vi reiste, og skrytende-lærer-nummer-1 har visstnok gått på ski hver dag. Historie nummer to var at det kom maks 60 centimeter, og dette på bondalseidet, som faktisk er et stykke på fjellet herfra. Uansett, snø eller ikke i påsken; nå er det ingenting igjen. Det eneste tegn på at det kan ha vært nedbør i form av snø er den lave temperaturen, og det liker jeg ikke. Nå skal det bli vår her i lavlandet. Basta!
Se her; Hvitveisen har dukket opp på hytta. Det må bare være et bra tegn.

Nok om det. Påsken har vært flott! Det ble mye krim, kvikk lunsj og kos. Helt etter min smak.

 I år kom til og med påskeliljene tidsnok. Fantastisk! Og det var så vidt vi fikk plukke ned tre stykker til borddekking.

Til sist en liten oppsummering av før-påske-sykkelturen vår. Det var noen harde mil på sykkelsetet. Som jeg kanskje har nevnt før, er jeg og sykkelsetet mitt ikke de besteste av venner. Så, fem mil setet ble nok for en dag. Etter det orket vi ikke trynet av hverandre på en stund. Så jeg satte i gang med alle andre nødvendige overnatting-forberedelser. Jeg deltok aktivt i å sette opp lavoer. Stort sett ble jeg plassert til å holde i tråder mens alle andre løp på kryss og tvers og dro her og der. Jeg tok hintet og ble stående med trådene helt til en tok de ut av hendene mine og synkronisert talte til tre med en på motsatt side. Da dette gikk skeis et par ganger ble det litt amper stemning, men plutselig stod der to lavoer i sin all prakt midt på jordet og vi ble mildt sagt veldig høy på pæra.

 Først da kjente vi at magen var tom, og løp ned til kjøkkengjengen som styrte med mat og bål nede i fjæra.

 Mett ble vi! Det er kanskje ikke så rart, med tanke på vår strategisk plasserte leir, som nærmeste nabo til internatlederen og reservemammaen på skolen. Etter vi hadde spist oss en tre-retters med både bogskinke, selvfisket torsk og stekt banan med sjokolade kom en varm sjokoladekake seilende. Herregud vi er så bortskjemt.

Vi satt med bålet den kvelden til all veden var brukt opp, og våknet neste morgen i en kjølig regnstorm. Ikke så kjekt, så da var det bare å komme seg fortest mulig hjem. brr. Jeg tror aldri jeg har vært så klar for ferie som jeg var i det øyeblikket.