Egypt del II

Dag to i Kairo. Det er 5. januar og rolige tilstander, så vi drister oss til en tur på det Egyptiske Museet, sentralt plassert rett ved Tahrirplassen. Vi kjørte visstnok gjennom Tahrirplassen, men jeg klarte ikke helt å kjenne meg igjen fra nyhetene. Kanskje fordi dette er en dag hvor filmkameraene ikke var tilstede, og heller ikke befolkningen. Fire timer der ga oss nok av fakta, statuer, gull og ikke minst skrøner for den dagen. Og likevel kom vi ikke gjennom alt, ikke i nærheten engang. Museet inneholder nærmere 500 000 skatter, og det skal litt til å få sett alt. Jeg vil påstå vi fikk med oss det viktigste. Alle de overdådige skattene til Tut Ank Amon er faktisk ikke oppskrytt, det var det absolutte høydepunktet!

Neste morgen våknet vi i Aswan. 150 mil sør for Kairo. Med sovekupé på nattoget gikk reisen smertefritt og de fleste var vel uthvilt. Det passet fint, ettersom Philae Tempelet ventet oss. Selvfølgelig mye detaljer og greier, men kort fortalt så er det et tempel til ære for Nilen-Guden. Ganske så storslått, som de fleste andre egyptiske templer.

Solen strålte, og jammen ble jeg solbrent den dagen. En finfin dag.

De fleste av kveldene i Aswan ble tilbrakt i markedsgaten. Jeg ble kjapt en reser på pruting og etter hvert også ganske overlegen. Sånn må det nesten bli, når det knapt er turister på stedet. Selgerne var desperat, og dermed ble det i overkant mye mas.

Utsikten fra Takterrassen på Paradise Hotel, som det
forøvrig ikke var noe å si på. 

Vi bodde på selveste Paradise Hotel, som selvfølgelig ikke var helt slik vi forestiller oss Paradis(e Hotel). Jeg husker jeg tenkte at dette sikkert var det styggeste hotellet av alle første gang jeg så navnet. Og jaggu hadde jeg rett! Samtlige måtte bytte rom minst en gang i løpet av oppholdet. Vår do fungerte ikke, så vi var raskt ute med å flytte oss over gangen (av en eller annen grunn var det flust med ledige rom her). Ellers kan jeg rapportere om et par dører som ikke ville låse seg, tett vask og ikke-fungerende dusjer. Om natten var det kjølig, og når vi ikke hadde varmeanlegg polstret jeg meg med to pledd og to lag ull. Noen frysepinner gikk så langt at de sovnet med boblejakken på.
Aswan ble også det første møtet med bønnerop midt på natten. Vi bodde rett ved en minaret, og klokken 0300 gjallet det i hele rommet vårt, hver natt. Første natten stod jeg opp for å finne det åpne vinduet, men alle luker var lukket - isoleringen var heller dårlig. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet.

Nå hørtes det veldig ut som om  jeg hadde det fælt i Aswan, men dagene var deilige. Vi hadde to dager med sightseeing og én dag i solen på felukka (egyptisk seilbåt) på Nilen.

 Dag to seilte vi med Felukka på tvers av Nilen og over til Ørkenen. Av vår søte guide ble vi advart om at det ble litt trasking, så det var viktig med gode sko og masse vann. Vi skjønte fort at han var vant til 60+ kunder. Her så vi inni noen gamle graver og gikk til slutt helt opp på toppen uten de store problemer og så over på byen.

Felukka

Siste dag gikk med til Slaraffenlivet i solsteiken på Nilen. Her fikk vi stadig besøk av noen gutter som kom flytende på planker og hang seg på båten. Der sang de av full hals helt til vi kastet en peng ned til de. En skal tidlig krøkes.

 Etter lunsj fikk vi oss et danseshow på lokalt vis, der noen av oss måtte delta, litt ufrivillig.

Nilen i kveldssolen.

Aswan var stedet der den forventede magesyken kom. ALLE blir jo syk i Egypt, det var jo en kjent sak før vi dro. I løpet av én måned i Egypt var det jeg og to andre av totalt tjue personer som ble syk. Snakk om. Heldigvis forsvant det like fort som det kom.