Jordan vet hvordan

Jammen har jeg vært i Jordan også. Da kan jeg krysse av det landet også på listen.
 Vi reiste fra Dahab forberedt på en lang reise. Av erfaring lærte vi fort a ting ikke alltid går helt på skinner i dette strøket, og i de fleste arabiske land opererer lokalbefolkningen med arabisk tid - litt sånn på måfå. Vi var tidlig ute og ombord på båten som skulle gå til Aqaba i Jordan. Nesten to timer forsinket gikk båten og vi var faktisk ganske positivt overrasket. Framme i Aqaba ventet en to timers kjøretur opp i fjellene og til det berømte Petra. Aldri hørt om det før? Det hadde ikke jeg heller, før i november. Fakta er at Petra er kåret til en av verdens syv nye underverker, og er en oldtidsby de fleste reiselystne burde seriøst vurdere som neste reisemål.

Vel framme var klokken nærmere midnatt og vi var klar for å finne hotell. I boblejakke og shorts løp vi i alle retninger og sjekket priser. Det lokale turistpolitiet hadde fanget opp et busslast med lettkledde turister som spradet rundt i gatene og ble oppriktig bekymret. Sjefen sjølv dukket opp, og læreren vår fikk et forklaringsproblem. Det endte med at de fotfulgte oss til vi fant et passende hotell. Det var faktisk like før vi ble sendt på glattcelle - for sikkerhets skyld. I stedet ble vi invitert på te til politisjefen neste kveld, og der skviste vi oss inn på selveste sjefskontoret og fikk en innføring i Jordans kultur og drakk te. Kulturforskjellen var større enn to timer med båt.

De to neste dagene tilbrakte vi på vandring i Petra.

Etter en kilometers vandring mellom stupbratte vegger på begge sider, åpnet det seg en plass og vi fikk se den første store attraksjonen med egne øyne. Og den var stor!

Skatt #1 : The Treasury

 Innhogde hjem, templer og gravkamre dekket alle fjellsider i hele området.

 Til og med trappetrinn var innhogd helt til toppen av de fleste fjell.

 Skatt #2, The Monastry. 800 trappetrinn opp og inn i fjellheimen dukket plutselig dette gigantiske byggverket opp rundt hjørnet. Wow-faktoren sprengte skalaen.

Siste natt tilbrakte vi Aqaba, en ganske uinteressant havneby. Noen prøvde å gå til Israel, som vi kunne se på fra stranden, men det gikk heller ikke an. Vi brukte dagen på å gå innom alle bakeriene i byen og få smaksprøver av diverse søtsaker.

Deretter fulgte siste kapittel på turen. Jeg var rimelig klar for å komme hjem, og rimelig lei av å reise da vi ankom Kairo etter en 14 timer lang reiser, 12 timer forsinket. Nå gjenstod den store moskeen i Kairo. Som faktisk ikke var så overveldende. Flott utenpå, lite pen inni. Og der ventet også et tv-team som ville intervjue oss om hvorfor vi hadde studert akkurat denne moskeen, og hva vi kunne om grunnleggeren. Vel, hun fikk ikke så mye fornuftig ut av en litt forfjamset gjeng som hadde glemt 90 % av det guiden fortalte fem minutter før. Jeg tror ikke vi imponerte.

Dermed var det duket for nok en reisedag. Men nå var rettet mot rolige, kalde, gode, gamle Norge, så det gjorde ikke så mye med 22 timer uten søvn.
Farvel Kairo.