Impuls-jente-soloppgang-topptur

Det var fortsatt natt da tre smågale jenter la ut på en tur vi sent vil glemme. Det er faktisk nesten litt vemodig å tenke på at det blir lenge til vi kan gjennomføre en sånn tur igjen. Faktisk så hadde vi ikke kommet oss opp i dag. Det er nemlig begynt å regne her nede på bakkenivå, så der oppe i skyene er det nok snø.

Vekkerklokken stod på 05.25. Ute var det svarte natten og frokosten var myke knekkebrød og tørt brød fra dagen før. Men det gjorde ikke noe, der var nok av adrenalin som pumpet i blodet til å komme milevis. For én idé; å gå på Vassdalstinden i mørke natten. Og Det er ikke en hvilken som helst topp.

Her for eksempel ser du meg på tirsdag. Her står jeg og drømmer om en tur til Vassdalstinden til venstre, og så er Kjerringa på høyre side. Se på det der! Ikke rart vi lot oss overtale til en dags skulk. Det var absolutt noe jeg kunne gjort igjen.

 Så altså, med hodelykten på og sekken på ryggen bar det avgårde på første sykkeletappe. Vi satt dem fra oss et ukjent sted - jeg så da tross alt bare én meter foran meg - og gikk videre. For å si det rett ut, så fulgte jeg bokstavelig talt blindt etter. Og jammen var det bratt! Etter en time kom vi over første knausen og snudde oss for å plutselig oppdage dette:

Kaja, Solveig og Louise med det første glimt av gull

Herrejemini, så vakkert. Dessuten, så var det dessverre vakrere i virkeligheten. Men vi var langt fra toppen ennå, så her måtte vi bare hive oss rundt. Stien gikk fra oss et par ganger, men vi skjønte fort at det bare var å sikte mot toppen og gå. Vi snudde oss stadig for å følge med på solen, så jeg tror det er best at bildene tar over herfra.

Her er meg som løper opp fjellsiden.

Eneste grunnen til at dette bilde er med er at både Fingern og Kjerringa
 er på det. Også drømmen da, Kolåstinden.. Du er flink hvis du finner dem.

Bare for å gjøre turen enda mer klisjé, så er dette faktisk den beste
fruktmiksen jeg har smakt.

Så var det å komme seg ned ja. "Stien, hvor var den nå igjen?" Ingen av oss var helt sikre, men ned måtte vi og ned kom vi oss også. Trygt. ( Etter mer enn én times lunsjpause!)

Sol- og bildepause i mosen. Typisk ting man tar seg tid til
når man går på folkehøyskole.