Bursdagsfeber

Jeg har blitt ett år eldre. Og ikke bare det. Jeg er blitt feiret på en folkehøyskole. Og det burde vært obligatorisk for alle. Min feiring ble kanskje litt i det mest spesielle laget (selvfølgelig), da jeg tilbrakte dagen på 818 moh., uten dekning og i praksis var vi faktisk innesnødd på en DNT hytte i Ørsta kommune, Patchellhytta. Likevel klarte luringene å synge for meg minst fem ganger på én dag (der det skal nevnes at vi ikke hadde allverdens av tidspress) OG faktisk bake SJOKOLADEkake uten at jeg mistenkte noe som helst. Snakk om å være lettlurt. Jadda, de kan det der med å smelte hjertet mitt. Vi lurte oss ut på en liten luftetur i omegn, etter litt for mange timer med hekling og drøyt mye nugatti (i mangel på sjokolade). Jeg la mobilen i lommen i håp om å treffe på dekning en plass, og jammen dumpet det inn meldinger plutselig, og jeg gikk fornøyd inn med koselig lesestoff.(Etter endt snøballkrig, selvfølgelig).

Vi nærmer oss hytten av en prikk i det fjerne.

Ellers kan det nevnes av turen var av den ekstreme sorten, slik som  det alltid er med oss. Været ble ikke helt som forventet og dermed ble det ingen Slogen. Ja, det var dessverre for ekstreme forhold. Kuling og én meter snø på 1200 meter, tvang oss ned mot hytten i stedet. Det ble en strabasiøs tur ned, og her har du resultatet, som gjaldt for mange av oss:

Det skal nevnes at dette ikke er min bein. Stakkars jente.

Da vi to dager senere skulle ned igjen fra fjellet, var det kommet en meter snø også utenfor Patchellhytta, og brøytemannskapet (de med lengst bein, altså ikke meg) fikk en tung oppgave. Det viste seg at snøen lå helt ned til nullnivå, så da det begynte å gå nedover var det bare å sette seg på rumpa og håpe på det beste. Resultatet for meg ble dermed ett stk ødelagt regnbukse og litt aua i ribbenet. Det bør jeg tåle.