Fingern

Skal du bo på Sunnmøre et år, så må du bli fjellvant fikk jeg høre denne uken. Og vi gjorde det på den tøffe måten. Fingern er ikke en hvilken som helst topp, men heller en ganske så enestående spiss i typisk Sunnmørsk terreng.

Her har du utsikten fra lunsjplassen. Sånn ok utsikt syntes jeg da. Hvis du ser godt etter ser du Kjerringa og Mannen. Nei, jeg aner ikke hvordan de ser ut. Nå hører det med til historien at det var en heftig diskusjon om hvem som var til høyre og hvem som var til venstre. Diskusjonen sa meg ingenting. Jeg ga opp. Du ser dem nok uansett.

Tempoet var litt nedjustert siden forrige tur, og det samme var lasten, så denne turen var jo ingen sak for meg. Nytt for dagen var en liten klatreetappe det siste partiet. Jepp, vi måtte til topps, ingen diskusjon.

Stigningen så vel omtrent slik ut de siste hundre meterne, og i puljer på 7-10 personer klarte vi så vidt å skvise oss inntil fjellveggen. Neida, jeg bare tuller, mamma. Men det var godt at vi hadde roen likevel. Vi fikk til og med skryt for å være veldig gode nybegynnere. Læreren fikk noen anstrengte smil tilbake fra fjellskrenten. 

Og til topps kom vi. Utsikten fra Fingertuppen. Toppen altså. Da var det bare å slappe av på det lille platået, nyte utsikten, triumfen og forberede oss på 700 høydemeter ned igjen til hytta.