Strandet på landet. Neida.

Situasjonen er bra. Jeg lever, for de som kanskje gikk til det desperate og sterkt overdrevne skrittet og trodde at jeg kanskje hadde druknet i Ulvøynastraumen, som det sikkert heter på lokalspråket. Akk nei.
Helgen gikk ALTFOR fort, selvsagt, men ellers en definitiv suksess.
Her ser dere et godt eksempel på normalitet på LANDET, uttrykt av en gjeng med tullinger.

Gatelangs-rytmisk-dans kalte de det (på lokalspråket ja) og sprelte litt med armer og bein før de fortsatte videre og vinket til alt med motor som rånte forbi. Jeg mistenker at de kanskje ikke ser sånt så ofte.

Bortsett fra at folk har hevet øyenbrynene litt når jeg har åpnet munnen denne uken er jeg frisk som en fisk. ERHEHEM. Nei forresten. Jeg tok med meg ein flis heim frå hytto. Et minne ja. Dere skal få se bilde av den senere(LOVERTILTUSENOGEVIGHETENSEFFERN). Når jeg har fått den ut. Først må jeg bare legge beina mine i bløt. En typisk ting man gjør når man ikke trenger å legge hodet i bløt (en fantastisk følelse forresten, til dere som lurer). En flott dag for flotte ordspill, ja.

Jeg så forresten en smarting hadde søkt på "stilongs på engelsk" og endt på min blogg. Artig. Det skrives forresten Stillongs. Ordboken min skjønner fortsatt ingenting.
Og siden vi var inne på ting som har absolutt ingenting med saken å gjøre. Vi har kommet til våren og den uken jeg har gruet meg til å hele vinter. Uken der alt skal regne vekk. Det kan ikke skje på en natt eller sånne enkle ting. Våre alles kjære VÆRGUDER, ta dere sammen. Utålmodighet
Jeg lover å klage mer en annen dag.