Jeg vet at du tenker, hvite bilder, nå igjen? Vel, ehm. Nå er det engang sånn at det for første gang i dette århundret har vært snø i Bergen i over en måned. Ja, vi later alle som om vi er dritt lei og klar for tisseregn de neste to månedene. Jeg er IKKE en av dere. SE DÅÅ, såå fint:

Jeg gikk forresten på ski i går. Og i dag forsåvidt. Jeg kan faktisk skryte av å ha brukt skiene mine så mye at jeg nå har fått en ripe i sålen på skiene mine. Det var vel omtrent i går da jeg stod cirka 50 meter fra toppen på Ulriken uten å helt å vite hvor jeg var, at jeg av samme grunn ikke helt så hvordan terrenget egentlig gikk. Tåke var altså tingen. Det så veldig flatt ut i mine øyne. JA, MINE ØYNE HAR DET HELT FINT, TAKK.
Men så plutselig gikk det litt fortere enn jeg hadde tenkt, og å svinge meg mellom alle de steinene som skulle ligge akkurat der jeg skulle kjøre var ingen lett sak. Jeg kjørte vel over et par stykker før rumpen min fikk gjennomgå av en til, og kan derfor ikke si hvem som var syndebukken. Jo forresten. FAENS TÅKE.
For dere som skulle være like lur (og like god på ski) som meg og rote dere borti det stedet der, så kan jeg fortelle at kakaoen var over gjennomsnittet God. Og jeg må si at jeg har litt peiling på kakao.

Bare fordi kakaoen forsvant litt veldig fort, og det ikke var så mye å se på de 10 meterne med utsikt vi hadde fra toppen. Også så meg og pappa rimelig værbitt ut. Eller, hva heter det nå igjen..? Dermed ble brunost det beste jeg hadde å ta bilde av. BARE HYGGELIG.

I dag derimot. En over gjennomsnittet vakker dag. Det snødde forresten i går kveld. Noe som gjorde sitt med farten på skiene i en nedoverbakke (TAKK GUD FOR DET!). Så i dag ble en over gjennomsnittet god dag på ski. Jeg stod helt til siste lille bakken. Med cirka 0,5 % hellning og en brøytekant i enden kan du jo bare tenke deg til hvordan det så ut.
SÅ. Siden jeg slet litt med å få til selvutløseren til å gå av i akkurat det øyeblikket jeg lå strødd, så kan du jo få se hvor fint det var FØR: