Tøying er for pingler.

Tøying er for pingler. Bakkene nedover Hjortland er derimot ikke skapt for pingler på lange trepinner. Så jeg var litt pingle nedover. Jeg merket at det var en grunn til at pappa foreslo å ta med feller 3 ganger før vi gikk. Jeg avslo hver gang. Jeg merket at det var lenge siden jeg hadde finpusset teknikken. Jeg merket at jeg anstrengte steder jeg ikke visste det gikk an å anstrenge. Under fotbuen for eksempel. Jeg merket at å droppe klesplagg med en noenlunde brukbar vanntetthet kanskje ikke var det lureste jeg hadde gjort på en stund. Det var lenge veldig behagelig, men så snudde vi, og noen hadde tydeligvis fått det for seg at vi faktisk skulle bruke de samme glatte trepinnene til å komme oss raskere nedover. Klønen i Kaja kom fram og vi kunne sikkert fint brukt omtrent samme tid på å gå nedover. Heldigvis var pappa der og sikret bevis. Bare legg merke til stilen. Og ikke minst smilet. JA. Det er et smil!! Jeg har det inne. Laaangt inne.