Det gjorde vondt å gå på bussen. Det svidde da jeg kjappest mulig skulle løpe av bussen, gå opp bakken og hjem. Jeg ble stående til middagen var på bordet. Bare for å holde sirkulasjonen i gang. Og så satt jeg meg. Og der ble jeg sittende. Helt til jeg dro meg selv i håret sent på kvelden og kjente at skulle jeg få dusjet av svetten fra gymmen var det bare en måte for Kaja å gjøre det på: Bli svett igjen. (For Kaja er det en vesentlig forskjell på å dusje en ellers så vanlig dag og på å dusje etter en svett økt.)
Så da var det hopp og løp, og en liten tur innom på butikken på veien. På den korte tiden jeg var der inne stivnet jeg og endte opp med å kjøre en kappgang-lignende stil resten av veien hjem. Det var heldigvis mørkt.
Det var gymmen som gjorde dagen min litt vanskeligere enn vanlig. Vi hadde styrketrening. Som læreren min sa det så fint, hvis vi kjente det i morgen, så var det bevis på at vi hadde trent muskelgrupper vi vanligvis ikke brukte. For det var jo ikke så hard treningsøkt. Jeg bruker tydeligvis ikke lår musklene mine vanligvis. Lurer på hva annet som gjemmer seg inni der? For nå er det vondt. Min stilige massasje-ruller hjalp ikke.Min lille løpetur hjalp absolutt ikke.
Krykkene ligger klar under sengen. Jeg har allerede øvd meg på å gå baklengs ned trappen. Forberedt på det verste.
Hahahaha!
SvarSlett