SØTTENDE MAI!

Det er et mirakel at 17. Mai klarte seg uten en eneste dråpe med regn. Fantastisk. I dag derimot var det som om vi hadde forflyttet oss en måned tilbake. Himmelen var overskyet og attpåtil regnet det. Dvs, det regner. I presens.

17. Mai ble standard i år og. Skal ikke si så mye om det, for det er vel det samme som alle andre gjør. Tog. Is. Bunad. Mhm, vi vet alle hvordan det er å være norsk. Men jeg tror jeg hadde savnet det, om 17. Mai ikke var det den er.

Vi kan det å feire oss selv i hvertfall, og de som er i Norge akkurat den 17. Mai, må jo tro vi er gal!
I går skulle vi bli tatt bilde av (ja, hele slekten skulle ha et bilde av alle, så det tok sin tid, kjent problem?)
Og plutselig stilte det seg en mann ved siden av oss med det gliset, mens kompisen tok bilde. Han var garantert ikke norsk. GUD, de har det moro på vår bekostning. Det hele var egentlig ganske pinlig, for han stilte seg jo litt rundt omkring, og kompisen knipset i vei.
Ser vi så rar ut?

Vi gjør kanskje det, og jeg tenker at bunad er spesielle greier. Selv syns jeg det er skikkelig stas.
For det første tar det faktisk en halvtime å ta på seg. Og det er noe du blir trøtt av å gå med. Jeg får fort vondt i skuldrene, for hele greien er jo ganske tung.
Også hagler det jo inn med komplimenter. Hehe, det er det gøyeste.. Jeg tar jo litt av æren selv. Har jo faktisk valgt den ut.

Og nå er det et år til neste gang. FLOTT!